Filmfrelst

I denne utgaven av Seriefrelst tar vi for oss de fire første episodene av den nye Disney+-serien The Shards (FX/Hulu), basert på Bret Easton Ellis sin roman.

Bret Easton Ellis er en av sin generasjons mest betydningsfulle amerikanske forfattere, for de fleste mest kjent for American Psycho fra 1991 (som ble filmatisert av Mary Harron i 2000). Under pandemien benyttet Ellis sin podkast til å presentere en ny roman som føljetong, gjennom et helt år. Dette var første versjon av fiksjonsfortellingen The Shards som i 2023 ble utgitt i bokform, og som er hans første roman siden Imperial Bedrooms (2010).

The Shards er en kombinasjon av selvbiografi fra Ellis' ungdomsår på high school i Sherman Oaks, Los Angeles, og grotesk seriemorder-thriller, der grensene mellom sannhet og fantasi alltid er slørete. Materialet egner seg åpenbart også for film eller TV, men prosessen med adaptasjonen har vært lang og frustrerende: Til å begynne med var det kontraktfestet at HBO skulle produsere serien, først med Luca Guadagnino som konseptuerende regissør; deretter var det norske Kristoffer Borgli som utviklet serien, i tett samarbeid med Ellis.

Alt dette gikk i vasken idet HBO besluttet seg for å kansellere prosjektet. Noe senere ble rettighetene overtatt av FX/Hulu og serieskaper Ryan Murphy (American Horror Story), og Ellis har ikke vært involvert i serien som nå foreligger – utover å ha gitt Murphy fri tilgang til manusene han skrev til de to første episodene av HBO-versjonen med Borgli, som aldri ble noe av.

Vi har ventet i spenning på resultatet – håpefulle, men skeptiske. Har Murphy lykkes med å gi nytt liv til Ellis sin fortelling og samtidig bevart forfatterens umiskjennelige sjargong? Har det høye budsjettet gitt tilstrekkelig avkastning? Føles rollebesetningen riktig?

Episoden er uten spoilere. Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen og Pernille Middelthon.

God lytting!

Sommeren er på hell og i denne episoden diskuterer vi sesongens siste amerikanske blockbuster, nemlig David Robert Mitchells dinosaur-film The End of Oak Street.

Mitchell debuterte med den melankolske coming of age-filmen The Myth of the American Sleepover (2010), og fulgte den opp med sitt store gjennombrudd noen år senere: It Follows (2014) ble tiårets definitive skrekkfilm og bidro sterkt til å igangsette bølgen med «elevated horror» som A24 har stått i bresjen for.

Etter nedturen med (den i etterkant revurderte) Under the Silver Lake (2018) har det vært ubehagelig stille fra Mitchell – til tross for at en lenge utsatt oppfølger til It Follows stadig vekk skal være på trappene. Men nå er han altså tilbake på kino, ut av det blå, og med en type film de færreste hadde forventet: Tenk Jumanji (1995) møter Jurassic Park (1993), men på åttitallet.

Anne Hathaway i hovedrollen går for en Oscar, som vanlig, barna er utsøkt castet og tidskoloritten så gjennomarbeidet og subtil at man nesten glemmer den. Er David Robert Mitchell tilbake i storform?

Ved mikrofonene sitter Tarjei Sandvik Moe og Lars Ole Kristiansen.

God lytting!

I denne podkastepisoden er regissør Jannicke Systad Jacobsen vår gjest i en samtale om kanadiske Sophy Romvaris glimrende debutfilm Blue Heron, som i sommer vises på Vega Scene i Oslo.

På filmfestivalen Kosmorama i mars var Montages-redaktør Karsten Meinich invitert til å sitte som en av tre medlemmer av juryen for New Directors-programmet, og Blue Heron vant hovedprisen. I sin uttalelse skrev juryen blant annet at filmen «utmerker seg gjennom en særegen forening av følsomhet og kunstnerisk renhet. Sett gjennom øynene til et barn som navigerer i de stille spenningene i en familie i krise, fanger filmen den sårbare dynamikken mellom minner, traumer og tilhørighet – med eksepsjonell presisjon.»

Da Vega Scene spesialimporterte Blue Heron i juni for en serie visninger gjennom sommeren, ble den endelig tilgjengelig for et større norsk publikum. Sophy Romvaris mange kortfilmer har i tillegg blitt vist i en egen kuratert seksjon på The Criterion Channel, så anledningen var ypperlig for å vie en hel episode til regissøren og Blue Heron på Filmfrelst.

Jannicke Systad Jacobsen er ikke bare kjent for spillefilmer som Få meg på, for faen (2011) og Hjelperytteren (2019), hun har også regissert en rekke kortdokumentarer – inkludert New York 81 (2022), som vi kommer inn på i episoden. Sammen med Karsten Meinich snakker Systad Jacobsen om Blue Heron, fortellergrep og kunstneriske valg i Romvaris filmografi, og hvilken effekt de har på oss som tilskuere.

God lytting!

Vi har vært på kino og sett Steven Spielbergs nye science fiction-film Disclosure Day, og i denne podkastepisoden diskuterer vi opplevelsen. Er Spielberg tilbake i god, gammel form, eller er regissørens retur til sjangeren en skuffelse?

Filmen følger meteorologen Margaret Fairchild (Emily Blunt) og cybersikkerhetsspesialisten Daniel Kellner (Josh O’Connor), som fra hver sin kant trekkes inn i et flere tiår gammelt mysterium om kontakt med utenomjordisk liv. Mens Daniel forsøker å avdekke myndighetenes hemmeligheter, opplever Margaret uforklarlige nye egenskaper som knytter dem begge tettere til samme gåte.

Spielberg har gjennom karrieren skapt noen av filmhistoriens mest ikoniske møter med utenomjordisk liv, men Disclosure Day er et verk med store ambisjoner som ikke alltid finner sin fullverdige form. I samtalen diskuterer vi filmens styrker og svakheter, og er ikke alltid helt samstemte – selv om vi enes om at resultatet tidvis oppleves både ujevnt og uferdig.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen. Episoden inneholder spoilere.

God lytting!

Cannes 2026: I denne tradisjonsrike episoden oppsummerer vi årets Cannes-festival med vår danske venn og kollega; kritiker og filmredaktør Christian Monggaard i avisen Dagbladet Information.

Som tidligere har vi også i år satt oss ned ved mikrofonene helt på slutten av festivalen, dagen før prisutdelingen, med Christian Monggaard – som igjen leverer sin faste åpningsreplikk «Hei på fjellet!» og setter tonen for denne humørfylte og grundige oppsummeringen av Cannes-festivalen her på Filmfrelst.

Resultatet fra juryen ble som kjent offentlig på prisutdelingen lørdag 23. mai, men i samtalen nedenfor gjenstod fortsatt én festivaldag, og vi avslutter med å gjøre oss noen refleksjoner rundt hvilke filmer som kunne hevde seg når prisene skulle deles ut. (Juryen ble i år ledet av den sørkoreanske mesterregissøren Park Chan-wook).

Vi får også høre Christians refleksjoner om trender og tegn i tiden fra årets festival, og diskuterer en rekke titler fra hovedkonkurransen – som betyr at vi er innom alt fra Cristian Mungius Gullpalme-vinner Fjord, Ryūsuke Hamaguchis innholdsrike drama Soudain («All of a Sudden»), Andrey Zvyagintsevs dystre Minotaur og den elleville, sørkoreanske actionfilmen Hope, regissert av Na Hong-jin. Vi deler også våre Topp 5-lister fra festivalen som helhet.

Ved mikrofonene sitter Christian Monggaard, Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen.

God lytting!